Gode råd om stell av kanin, marsvin, hamster, og andre smådyr

Gnager (Rodentia) er en orden med pattedyr som består av ca. 2 277 nålevende arter fordelt på 30 familier i 2 underordner. Gnagerne utgjør ca. 40 % av alle pattedyr, og er således suverent den største ordenen. De finnes over alt på jorden, unntatt i Antarktis og på New Zealand.

Smågnagere er et samlebegrep eller navn, brukt om en ikke systematisk gruppe små gnagere. Det vil si at smågnagere ikke nødvendigvis står hverandre nær som slektninger. Smågnagere er alle de «små gnagerne» som utgjør det største antallet arter i gruppen gnagere.

Gruppen av enkeltdannede gnagere deler en felles egenskap, nemlig evnen til å gnage. Alle enkeltdannede gnagere har et par med skjæretenner fremst i overkjeven og et par fremst i underkjeven. Deretter følger et opprom (et såkalt diastema), etterfulgt av en eller flere molarer eller premolarer. Skjæretennene er rotløse, hvilket betyr at de vokser kontinuerlig (tenner som vokser kontinuerlig finnes også hos flere andre pattedyrgrupper). Framsiden og sidene av skjæretennene er dekket med emalje, men altså ikke baksiden. Dette sørger for at tennene slipes ned langs emaljekanten når dyra gnager. Dyr som lever i fangenskap må av og til få skjæretennene klippet, fordi kostholdet i seg selv ikke i tilstrekkelig grad besørger nok naturlig slip. I størrelse varierer disse dyra fra knappe 5 gram (afrikansk pygmemus og dvergmus) til nærmere 80 kg (flodsvin).

Om hamster

Hamster er et lite pattedyr som tilhører gnagerfamilien. Gullhamster er den vanligste arten å holde som kjæledyr. I naturlig tilstand lever de fleste hamstere i områder med stepper og ørken. Her bor de i et nettverk av underjordiske ganger med egne rom til å sove og hamstre mat i.

Hamster er noen sjarmtroll, og de er for mange ganske praktiske som kjæledyr. De er renslige, lukter lite, lette å få tamme, og de krever ikke store bur. Hamsteren lever for seg selv og søker ikke kontakt med andre hamstere annet enn i paringstiden. Planlegger du å anskaffe deg hamster eller trenger du tips om stell og utstyr? Da kan det være lurt å lese denne hamstersiden. Det finnes en egen forening for de som er interessert i hamster: Norsk Hamsterforening.

Om rotte

Rotte tilhører den største familien innen slekten gnagere, sammen med bl.a. mus, lemen, hamstere, ørkenrotter og vånd. Kjæledyrrottene er som oftes av arten brun­rotte, Rattus norvegicus, som er den samme arten som man vanligvis finner ute i naturen og i forskningslaboratorier. Brunrotta har langt på vei utkonkurrert svartrotta, Rattus rattus, i Norden, delvis fordi den er mindre folkesky og har høy­ere utviklet sosial oppførsel.

En rotte har mange flotte egenskaper som kjæledyr. De er intelligente, sosiale og nysgjerrige, renslige, de biter sjeldent, og de er lette å få tamme. Rotter er svært intelligente, noe som gjør at de egner seg godt til vitenskapelige atferdsstudier. Det betyr også at rotter i fangenskap skal ha noe å beskjeftige seg med, ellers vil de fort mistrives. Mye plass, klatremuligheter og gjemmesteder er nødvendig for rotter. De er også veldig glade i kontakt med mennesker, og krever at du bruker en times tid eller mer på sosialisering hver dag. Rotter egner seg godt til barn som ønsker seg et aktivt og spennende dyr de kan få litt kontakt med. Husk at selv når kjæledyr anskaffes til barn er det de voksne som må ta hovedansvaret for dyrets velferd. Gode tips og råd finner du på denne rottesiden.

Det finnes en egen forening for de som er interessert i rotter: Norsk Tamrotteforening.

Les også mer om rotter her

Om marsvin

Marsvin tilhører gnagerne, en gruppe dyr som gjenkjennes ved at de har et par øvre og et par nedre fortenner som er konstruert til å gnage. Marsvin er dagaktive og er en av få gnagere med et visst fargesyn. De har også veldig god hørsel og kan høre høyfrekvente lyder som ikke oppfattes av mennesker. Et fullvoksent marsvin er mellom 22-35 cm langt. Marsvinet stammer fra Sør-Amerika, hvor dens ville slektninger lever i Peru. Marsvin har et velutviklet språk seg imellom. Dyrene er kvikke og vaktsomme og varsler hverandre om farer med pipe- og kvekkelyder. Det finnes flere arter av ville marsvin, men det marsvinet vi kjenner har blitt holdt som tamme kjøttdyr i indianernes landsbyer i flere hundre år.

I vill tilstand lever marsvinene i grupper på mellom 5-20 dyr. De graver små huler i jorden og tunnelsystemer i gresslaget. Hulene brukes som soveplass og skjul for fiender. Marsvinet kom til Europa på 1600-tallet.

For de som er spesielt interessert i marsvin, se Norsk Marsvinklubb.

Om kanin

Kanin er et flokkdyr med behov for nær kontakt med sine artsfrender. Ville kaniner graver ganger og huler i jorden der de bygger reir til ungene. I vill tilstand er kaniner bytte for mange rovdyr, og ved fare gjemmer de seg så fort som mulig i hulene under jorden. Mulighet for å grave og tilgang til trygge skjulesteder er derfor avgjørende for kaniners trivsel.

Ville kaniner er vanligvis grå, sorte eller brunlige med små og spenstige kropper. Tamkaniner har blitt avlet frem i mange forskjellige fargevarianter og i størrelser fra 1-6 kg. Planlegger du å anskaffe deg en kanin? Da kan det være lurt å lese rådene på kaninsiden til "Anne & dyrene". Hun gir også gode tips om håndtering og om stell av kaniner.

For de som er spesielt interessert i kanin, se Kanin.org og Norges Kaninavlforbund. 

Om mus

Som tamdyr og kjæledyr har mus gjennom mange generasjoner blitt roligere i gemyttet og de blir fort tamme og kontaktsøkende. De har likevel bevart mange av sine opprinnelige instinkter, for eksempel redselen for høye lyder og brå fallende bevegelser. Som ”byttedyr” er musa ofte på utkikk etter fiender og den har et stort behov for trygghet og å kunne gjemme seg bort. Synet er ikke spesielt godt, men hørselen og luktesansen er meget godt utviklet. Med daglig omgang og stell lærer musene sine eieres lyder og lukter å kjenne og de vil fort bli tillitsfulle. En fin side som gir mange gode råd om mus finner du hos Anne & dyrene.

Om chinchilla

Chinchilla hører til gnagerfamilien. Ville chinchillaer lever i tørre områder i Andesfjellene, 3000-5000 meter over havet. Temperatursvingningene i disse områdene er store, og chinchillaen har derfor tett og myk pels som isolerer godt både mot kulde og varme. Denne pelsen er årsaken til at de tidligere ble jaktet på, og de har også blitt holdt som pelsdyr. Chinchillaen søker ly for rovdyr og ekstreme temperaturer i steinrøyser, store planter eller kaktuser der den lager lange ganger. Chinchillaen er på størrelse med en dvergkanin, men veier ikke mer en 500-800 gram.

For de som er spesielt interessert i chinchilla, se Nordisk forening for selskapschinchilla, Norge (NFFSCN). "Anne & dyrenene" har også en særdeles god side om chinchilla med mye bra og nyttig informasjon, anbefalt lesing!

Om degus

Degus (Octodon degus) kommer opprinnelig fra Chile hvor de lever i flokker mellom vestkysten og Andesfjellene. Til Europa og Nord-Amerika kom de først som forsøksdyr til medisinske studier. På grunn av sin manglende evne til å fordøye sukker var de spesielt interessante innenfor diabetesforskning.

Utseendemessig kan degusen beskrives som en mellomting mellom et ekorn og en ørkenrotte. Størrelsen er omtrent som en hetterotte. Rygg og sider er brunmelert, mens magen og sirkler rundt øynene er kremfarget. Halen er like lang som hele kroppen med en busklignende stuss ytterst. Den blir beveget fram og tilbake mens de går og fungerer som balanseinstrument. Degusen har lange værhår og relativt store ører. De har fire fingre og fem ganske lange tær.

Om ørkenrotte

Ørkenrotte er en middelstor gnager og av utseende kan den minne om en mel­lomting mellom en hamster og en stor mus. Ørkenrotten har store ører som blant annet gjør det mulig for den å høre vingeslag fra rovfugler. Øynene er store og sitter plassert slik at de gir et bredt synsfelt. En fullvoksen ørkenrotte er ca. 20-23 cm. Hannene er som regel litt kraftigere enn hunnene. Den hårete halen utgjør omtrent halvparten av den totale kroppslengden. Den virker som en balanse­stang når ørkenrotten hopper omkring og som en støtte når den står på bakbena og speider. Forpotene ser ut som museføtter, mens bakføttene kan minne om små kenguruben. Den bruker alle bena til å gå med, men står ofte oppreist på bakbena og bruker forpotene til å spise med og lignende. I fangenskap kan ørkenrotter bli 3-4 år, mens de i naturen sjelden blir mer enn 1-2 år. Dette skyldes at de ofte blir tatt av rovdyr eller forulykker på annen måte.

Ørkenrotter er svært utforskende og aktive. De har også et sterkt behov for å grave. Deres egenskaper gjør at de krever spesielt stell og at man har egnet utstyr.  For mere informasjon, se denne norske siden for tips og råd om ørkenrotter eller besøk den amerikanske organisasjonen for ørkenrotter.

Les også mer om ørkenrotte her 

Les mer på Mattilsynet her