Gode råd om stell av undulat, papegøye, finkefugl og utstyr til fuglebur
 |
Fugler er tobeinte, varmblodige virveldyr, som hovedsakelig karakteriseres av at de har fjær, nebb av betakeratin, hule bein og forlemmer som har utviklet seg til vinger. Den siste rest av skjellkledningen som dekket deres fjerne forfedre, finnes på føttene deres, og hos noen er til og med denne forsvunnet i de tilfeller føttene er helt dekket av fjær. Avhengig av hva man regner som en art, finnes det i dag rundt 9 000–10 000 fuglearter (og 120–130 som har blitt utryddet i løpet av menneskenes tidsalder). |
Om papegøye |
|
 |
Papegøyer (vitenskapelige navn Psittacidae) er en gruppe fugler med mange arter. Sammen medkakduer utgjør de gruppen papegøyefugler. Et fellestrekk for papegøyene er deres store og ofte sterke nebb. Papegøyene blir ofte kalt "krumnebb" på grunn av formen på oversiden av nebbet. Noen av de største artene, hovedsakelig fra Afrike og Sær-Amerika kan herme mennesketale, og på grunn av dette har de blitt ettertraktede husdyr. Noen arter blir drøye meteren lange, andre arter kun en knapp desimeter. I norsk fauna finnes det ikke ville papegøyearter. Det finnes imidlertid mange papegøyearter i de tusen hjem. Disse er enten innførte eller generasjoner som stammer fra tidligere innførte fugler. |
Om undulat |
|
 |
Undulat (vitenskapelige nan Melopsittacus undulatus) lever i Australia og er i papegøyegruppen. Det latinske navnet Melopsittacus undulatus kommer av, melos som betyr sang, psittakos som betyr papegøye og undulatus betyr bølgelinje. De viltlevende er som regel ca 18 cm lange med vanligvis grønn kropp, gult hode og dypblå hale. Som de fuglene vi i dag har i fangenskap har de tre sorte flekker på hvert kinn, sammen med en kongeblå stripe. De lever i flokk og holder til i tretoppene, men kommer ned når de skal ha mat og drikke. Klimaet der undulatene lever, i Australias innland, er preget av høye temperaturer, tørt jordsmonn, og lite nedbør. Undulatene følger gjerne etter etterhvert som gresset modnes. Der beiter de i mindre familiegrupper eller i større flokker avhengig av bl.a. årstid og næringstilgang. |
Om finkefugl |
|
 |
Hobbyfugler av diverse arter går gjerne samlet under betegnelsen ”små spissnebb”. Den spenner fra finkefugler, som for eksempel vevere, kardinaler, sissikarter og kanari, til de forskjellige, mindre praktfinkene. De vanligste artene i handelen, som kanarifugler, sebrafinker, måkefinker og risfugler regnes som rene domestiserte arter og finnes i en rekke varianter. De australske praktfinkene har også vært holdt i fangenskap i mange generasjoner. Kanarifugler har vært holdt som burfugl siden 1400-tallet og det finnes i dag en rekke forskjellige varianter. |
| Kilde: Wikipedia | |
